Fosforbehov

Fosfor er viktig for oppbyggingen av skjelettet (utgjør 14-17%), for energiomsettingen i kroppen (ADP og ATP) og for syntese av fosfolipider, nukleinsyrer og fosfoproteiner. For mye fosfor hemmer opptaket av kalsium og kan føre til sjukdom som følge av unormal skjelettutvikling. Mye fosfor kan også hemme jernopptaket. Fosformangel kan gi unormal skjelettutvikling.

Det endogene tapet hos voksne hester er estimert til ca. 10 mg/kg kroppsvekt pr. dag (NRC 1989 e. Schryver m.fl. 1971b).

Effektiviteten i absorbsjonen varierer mellom 30-55 %, avhengig av dyrets alder, samt innhold og tilgjengelighet av fordøyelig fosfor (NRC 2007).

Fosforrike fôr er hvetekli, havre, bygg og vanlige kraftfôrblandinger (5-8 gram/kg). Høy inneholder ca 2 gram fosfor/kg. Det finnes fosforrike mineralblandinger. Uorganisk fosfor utnyttes bedre enn fosforet i kornprodukter (f.eks havre og hvetekli) da dette i stor grad finnes som fytat og absorberes dårlig (ca 30%).

Forholdet mellom kalsium og fosfor i fôret ( Ca/P-forholdet )

I tillegg til mengdene av kalsium og fosfor i rasjonene er det viktig å se på forholdet mellom disse to mineralene. Vanligvis regner vi at Ca/P-forholdet bør ligge mellom 1 og 2. Det vil si at det aldri skal være mer fosfor enn kalsium i en rasjon. Dette kan imidlertid lett skje der en har kalsiumfattig høy, og i tillegg hovedsakelig bruker kalsiumfattige og fosforrike fôrtyper som havre, bygg eller hvetekli.

Ut fra ligningene i NRC-1989 er Ca/P-forholdet ved ulike produksjoner anbefalt å være:

Vedlikehold: 1.4, Arbeid: 1.4, Vekst m/u trening: 1.8.

NRC-2007 understreker at det er mengdene av kalsium og kopper som er viktigst å observere, mens forholdet mellom disse mineralene kommer i andre rekke. Viktig her er å sørge for at kalsium/fosfor forholdet er større enn 1.