Juni/Juli 2013 - Hva bestemmer grovfôrets fôrverdi?

Høy og høysilasje utgjør hoveddelen av hestens fôrrasjon. Lokale dyrkingsforhold har stor innflytelse på grovfôrets næringsverdi, og betydelige variasjoner forekommer. Ut fra de grovfôranalyser av høy og ensilasje til hester som vi ser på Videncentret i Danmark fremgår det klart at det er stor forskjell i grovfôrets næringsinnhold.

For å kunne anvende grovfôret riktig og få en korrekt fôrplan er det nødvendig å kjenne fôrets innhold av næringsstoffer. Med stigende priser på korn og kraftfôrblandinger kan en fôranalyse av grovfôret bidra til å bedre økonomien på stallen. Når grovfôret er av god kvalitet viser det seg ofte at vi kan redusere bruken av kraftfôr til hestene.

Grovfôrets næringsinnhold avhenger av:

• Grasets botaniske utviklingstrinn ved slått.
• Avlingens botaniske sammensetning, dvs. andelen av de forskjellige grasartene, og mengden av kløver og av ulike ugras.
• Slåttetiden. Er det første, andre eller eventuelt tredje slått.
• Mengden nitrogengjødsel (mineralgjødsel) som er brukt.

Ettersom graset blir eldre blir det også grovere og næringsinnholdet avtar. Det blir større andel stengler og mindre andel blader. Ungt bladrikt gras kan være vanskelig å tørke til høy, mens det egner seg godt til pakking i plast som ensilasje. Derfor er gjerne gras som høstes til ensilasje slått tidligere og får dermed høyere næringsinnhold enn gras som skal tørkes til høy.

Fordelingen mellom de ulike grasartene i første og andre slått er heller ikke lik. Timotei er normalt mer dominerende i første slått enn i andre slått, fordi det dannes mer stengler og mindre blader i andre slått. Engsvingel, engrapp og hvitkløver fortsetter derimot å sette nye planteskudd med mange blader gjennom det meste av sommeren.

Gjødsling med mineralgjødsel (med nitrogen) har en kraftig effekt både på avlingsmengden og næringsinnholdet. Særlig innholdet av protein påvirkes sterkt av nitrogengjødsling.

Kortere etetid for tidlig høstet ensilasje.

Hester som fôres med tidlig høstet ensilasje har en kortere etetid (antall minutter brukt per kg tørrstoff) og en høyere etehastighet enn hester som får seinere høstet ensilasje eller høy, da fiberinnholdet i fôret er lavere ved tidlig høsting.

Ettersom et senere slåttetidspunkt innebærer lengre etetid og lavere fôrverdi kan det være en fordel å bruke slikt fôr til hester som ikke har særlig stort næringsbehov, som voksne hester som brukes forholdsvis lite, eller til ponnier som lett blir for feite.

Bruk av grovfôranalyser i PC-Horse.

Dersom du har tilgang til en fôranalyse på ditt grovfôr kan du lett legge denne inn i PC-Horse programmet. I Norge har vi våren 2013 gjort avtale med analyselaboratoriet til Eurofins om at analysebeviset leveres både på papir og som en datafil som PC-Horse programmet kan lese (xml-fil). Når du kjøper grovfôr er det derfor viktig at du ber selgeren om å få den datalesbare filen slik at du automatisk legger inn analyseverdiene på det innkjøpte fôret i programmet. Du får bedre næringsverdier enn det du kan få fra standardanalyser. Du kan dermed lettere korrigere fôringen, og som nevnt spare penger hvis høyet eller høysilasjen er av over middels kvalitet. Det aktuelle fôret blir da lagt inn i din stallfôrliste som et «Eget fôr».

This article was originally written by Dr. Day Austbø.
Copyright: PC-Horse International - Norway 2012.
Feel free to use and publish the material. Please indicate the source and author.