Oktober 2013 – Rett grovfôr til rett hest

Denne artikkelen fokuserer på grovfôr til hester og forskjeller i energibehov hos ulike hester. Grovfôret er hestens viktigste næringskilde og PC-Horse har avanserte funksjoner som forenkler beregningen av grovfôr i hestens dagsrasjon.

Artikkelen er skrevet av Sara Muhonen som har doktorgrad fra SLU innen husdyrernæring med hest som spesialfelt. Sara bedriver forskning og rådgivning i sitt firma www.equi-nutrition.com samt medvirker til at svenske grovfôrprodusenter finne sine kunder via www.grovfoderbörsen.se. Sara arrangerer kurs innen fôring av hester og er i tillegg representant for PC-Horse i Sverige.        

Grovfôr og grovfôr er ikke alltid samme sak. Hvor godt hesten fordøyer grovfôret avhenger av grovfôrets fiberandel, dets celleveggsinnhold. Celleveggen består av cellulosefiber, hemicellulose, pektiner og celleveggsprotein. Celleveggen kan være mer eller mindre lignifisert og dess senere i utviklingsstadiet en vekst er desto mer lignifisert er celleveggen og vekstens fordøyelighet minsker. Når fordøyeligheten minsker så reduseres også fôrets næringsverdi.

Forskjellige hester har ulike energi- og proteinbehov. Den høypresterende atleten har et høyt energibehov og trenger et grovfôr med høyt energiinnhold. Ponnien som ikke utfører noe hardt arbeid har derimot et mye lavere energibehov. Føllhopper og voksende unghester har et høyere proteinbehov. I tillegg til å dekke hestens næringsbehov må vi også ta hensyn til hestens behov for sysselsetting og hestens tarmhelse. Dersom man må begrense mengden grovfôr er 1,5 – 2,0 kg ts/100 kg kroppsvekt og dag en passelig mengde. En absolutt minimumsmengde er 1 kg ts/100 kg kroppsvekt og dag. Fri tilgang på grovfôr (høy/ensilasje) av egnet kvalitet fungerer bra for mange hester.

Dersom vi fôrer vår høypresterende atlet med et tidlig høstet grovfôr kan dette dekke det meste, eller i visse fall til og med hele, av energibehovet og proteinbehovet. Da behøver den bare lite, eller ikke noe kraftfôr. Dette er bra for tarmhelsen samtidig som mye grovfôr har stor betydning for hestens mentale helse og forebygger uønsket adferd.

Den lille ponnien derimot, trenger et grovfôr med lavere energiinnhold, det vil si et grovfôr som er høstet senere. Et tidlig høstet grovfôr dekker raskt det daglige energibehovet og det blir vanskelig å gi nok grovfôr per dag uten at ponnien legger på seg. Derfor passer et senere høstet grovfôr bedre til hester som bare har lett arbeid eller ikke blir brukt i særlig grad, da disse hestene har et lavere energibehov.

Jeg får ofte spørsmålet «hvilket grovfôr er best?». Det avhenger av hvilken hest man har og nå finns en gratis Grovfôrguide (svensk) for alle typer av hester, du finner den her:

http://www.grovfoderborsen.se/guide/

Sara Muhonen AgrD

Kilder: Ragnarsson S & Lindberg JE. 2008. Nutritional value of timothy haylage in Icelandic horses. Livestock Science 113, 202-208.