Blindtarm og tykktarm

Hestens blindtarm rommer ca 30 liter. Den er omlag 1 meter lang og opptil 25 cm i diameter. Blindtarmen og det meste av den store tykktarmen er hestens " gjæringskammer" i likhet med formagene hos drøvtyggerne. Her finnes bakterier ( i blindtarmen også protozoer) som bryter ned tungtfordøyelige fôr-komponenter som ikke fordøyes i tynntarmen. Selv om hesten er planteeter produserer den i likhet med drøvtyggerne ikke selv enzymer som bryter ned tungtfordøyelige karbohydrater som cellulose og hemicellulose. Den er derfor helt avhengig av mikrobene i blindtarm og tykktarm for at disse fôrkomponentene ved hjelp av mikrobenes enzymproduksjon skal kunne brytes ned og komme til nytte.

Tabell 5. pH-verdi, ammoniakkinnhold og antall mikrober i hesens tarminnhold (ved høyrasjoner).

Antall mikrober i hestens blindtarm og tykktarm er omtrent som i formagene hos kyr. Mikrobenes aktivitet avhenger av de næringsstoffer som med chymet når de bakre tarmavsnitt, passasjehastigheten og bufferkapasiteten i tarmen. Et gunstig forhold mellom lett- og tyngre nedbrytbare karbohydrater samt nitrogen, mineraler og vitaminer er viktig. Mikrobene syntetiserer også betydelige mengder vannløselige vitaminer. Hvor store mengder som produseres og i hvilken grad de absorberes er ikke kjent. Erfaring viser at hester i vanlig bruk og med normalt god tarmflora ikke lider av mangel på B-vitaminer eller C-vitamin. Hvorvidt dette er tilfelle for konkurransehester i hard trening og løp vites ikke, men det er ganske vanlig at denne typen hester får tilskudd av B-vitaminer enten gjennom fôret eller som injeksjoner.

Tabell 6. B-vitaminer i fôr og tarminnhold hos hest (mg/kg tørrstoff).

I siste del av fordøyelseskanalen blir vann absorbert slik at gjødsla får sin endelige konsistens.