Magesekken

Hestens mage er liten (volum 15-20 liter for middels stor hest) og tilpasset et kontinuerlig opptak av små fôrmengder. Magesekken kan deles i tre deler:
  1. Spiserørsdelen; Uten kjertler
  2. Fundusdelen; Funduskjertler
  3. Pylorusdelen; Pyloruskjertler

I spiserørsdelen finnes ikke sekresjon av fordøyelsesvæsker. Den mellomste delen av magesekken kaller fundusdelen. Denne har såkalte funduskjertler. Disse består av to slags celler; hovedceller som produserer slim og det proteinspaltende enzymet pepsin, og dekkceller som produserer saltsyre. Produksjonen av saltsyre reguleres av hormonet gastrin via en negativ "feedback" reaksjon. Økt sekresjon av gastrin fører til økt sekresjon av saltsyre i magen, men når saltsyrekonsentrasjonen går opp hemmer dette igjen sekresjonen av gastrin. Gastrinsekresjonen påvirkes også bl.a av magens fyllingsgrad og nedbrytingsprodukter av protein, særlig aminosyrer.

Den bakre delen av magesekken er pylorusdelen. Her finnes kjertler med bare en type celler, og disse produserer slim. Mellom spiserørsdelen og fundusdelen er det et smalt område med cardiaceller. Disse produserer slim. I magens spiserørsdel finnes et stort antall mikrober (opptil 109 pr gram mageinnhold). Det foregår derfor en mikrobiell omsetning her. Dette fører (om enn i beskjeden grad) til nedbryting av lett tilgjengelige karbohydrater (sukker og stivelse), og i en viss grad også til begynnende nedbryting av enkelte proteiner. Omsetningen i denne delen av magesekken fører til produksjon av melkesyre som kan absorberes i tynntamen eller i de bakre tarmavsnitt etter omdanning til flyktige fettsyrer og små mengder gass (CO2, CH4 og H2) samt produkter fra proteinnedbrytingen (ammoniakk m.m).

Først i fundusdelen produseres magesaft som inneholder det proteinspaltende enzymet pepsin og saltsyre. Det produseres altså ingen fett- eller karbohydratspaltende enzymer i magesekken. pH- verdien i spiserørsdelen og fundusdelen er 5-6. I fundusdelen vil saltsyra bare i liten grad blandes med mageinnholdet. Først i pylorusdelen fører sterke sammentrekninger av mageveggen til skikkelig blanding av mageinnholdet, pH synker til mellom 2 og 3, og mikrobiell aktivitet stopper.

Alt mens hesten hesten ennå eter begynner magesekken å tømme innhold videre til tolvfingertarmen (duodenum). Vannrikt mageinnhold (under 18% ts.) passerer raskt. Trevlerikt fôr har lavere passasjehastighet. Vann går raskt gjennom magesekken (følger lille kurvatur). Dersom hesten drikker mye vann under eller like etter et måltid, kan dette medføre at fôr "spyles" raskt gjennom magesekken. Dette kan medføre fare for feilgjæring og fordøyelses-forstyrrelser. For at fordøyelsen i magesekken skal foregå normalt er det absolutt nødvendig at mageinnholdet blandes skikkelig med magesaft. Dersom dette ikke skjer kan årsakene være:

  1. For liten produksjon av magesaft, f.eks som følge av store fysiske eller psykiske belastninger like etter fôring.
  2. Fôret etes for raskt.
  3. Det ble gitt for store mengder (særlig kraftfôr).
  4. Sterkt forklistret fôr (f.eks store mengder hvete- eller ruggrøpp) kan føre til at magesyra ikkeklarer å senke pH tilstrekkelig og den mikrobielle nedbrytingen fortsetter. Dette kan medføre gassdannelse, oppblåsing av magesekken og i alvorlige tilfeller død.