Vitamin A

Vitamin A finnes i fôret som retinol eller b -karoten. Virker i organismen som retinol, retinal, og retinsyre.

Vitaminet er ustabilt overfor lys, oksygen, varme mm. Tørking på bakken inaktiverer vitamin A. Tap av grønnfarge er en god indikator for tap av vitamin A.

Karoten spaltes i tarmen til retinol. Retinol lagres i lever og i fettvev, og skilles ut via gallen.

Vitamin A er nødvendig for aktiveringen av gener som styrer celledifferensiering, dvs. spesialiseringen av cellene som skjer etter celledeling. Trengs i størst mengder der celledelingen er rask, fosterutvikling, fornyelse av slimhinner i indre kanaler som lunger, tarm, urinveger mm. Vitaminet er en viktig kofaktor i synsprosessen. Inntørkede slimhinner med sekundære infeksjoner til følge (øyeninfeksjon med blindhet), nedsatt vekst og reproduksjon.

Overdoser av vitamin A som retinol er giftig, og fører til vekttap, skelettforandringer, infeksjoner, fosterskader, slimhinneforandringer, synsforstyrrelser, leverforstørrelse, hårtap.

Når vitaminet tilføres som karoten (fra planter) kan kroppen selv regulere omdanningen til retinol etter behov, og karoten har derfor liten giftvirkning. Har rasjonen høyt innhold av vitaminet, og dette i hovedsak stammer fra gras, grønt høy eller f.eks gulrøtter, vil det ikke være fare for overdosering. Vitamin A stabiliseres av vitamin E (antioksidant) både i fôret og i organismen.

Behovet for vitamin A oppgis som internasjonale enheter (IU). En IU vitamin A er definert som 0,3 m g retinol, eller 0,6 m g b -karoten.